San Francisco - En vakker by. Napa – en vakker dal.

 San Francisco - En vakker by.  Napa – en vakker dal.
Etter å ha overnattet i San Luis Obispo – rusla vi videre opp lags kysten til byen Monterey, som blant annet er kjent for sitt akvarium og jazz festival. I Monterey bøyde vi av fra kysten og inn i landet og kjørte på øst siden av San Francisco mot Napa. I  Napa bor Ardis og Dennis Troedson.  Ardis er 4. generasjon av utflyttet Borgfjæring. Dennis er av svensk utvandring.
Hvor annerledes det er å ha kjente blant lokalbefokningen å ta inn hos, en motsatt å bare komme til et hotell og så må lære plassen å kjenne på egen hånd.  Ardis og Dennis tok oss med og fortalte stolt om Napa dalen. De fortalte om den opprinnelige bosettingen, om elvens store oversvømmelse nyttårsaftenen i 2005, om det lokale skolesystem, om det å jobbe i frivillig sektor, om finanskrisen og ikke minst om produksjon av Napa-vinen og dens betydning for lokalsamfunnet. Blir du invitert til Det Hvite Hus en gang, vil du med stor sannsynlighet finne vin fra Napa på bordet til Obama.
En hel dag i San Francisco med kjent sjåfør er en luksus. Å kjøre de bratteste gatene som er der, og de mest svingete nedoverbakker en storby kan by på, ga skrekkblandet fryd for vår noe forsiktige mor. Forsiktig når det gjelder fart, høyde og spenning.
Byen har den største andel av Kinesisk befolkning i USA. Å vandre i China Town var som å gå gjennom handelsstrøkene i Bejing. Folksomt, nye lukter, matboder overlesset av alt som kan tørkes og spises. Fiske- og kjøttmarked med frosker og padder både med fotsålen i været, og stående på egne ben. Dagen ble avsluttet på en trivelig Italiensk restaurant.

Var ikke klar over det før jeg så det på frokostbordet at Dena er fra Alta. Eller som de sier her borte- litt annen setningsoppbygging Alta Dena. I Lofoten sier vi - Det e en smørklæpp.

Ardis og Dennis var de perfekte guider for oss i San Francisco området.

Her er historien bak historien: kunstutstilling på en av vingårdene i Napa. Far fotograferer mor. Eva fotograferer far, og jeg dokumenterer det hele.

Ide til alternativ bruk av gamle brannslokningsaparat.

Hadde det ikke blitt Eva, så hadde jeg vurdert denne damen. Fine lokker i håret!

I denne lagertunellen var det lagret flere tusen tønner vin. 'Den største enkelt samling i California.  Tønnene er importert fra Frankrike.

Nydelig og frodige vingårder som lå øverst i Napadalen, oppetter dalsidene. Lengre nede var det store sletter med mer lett tilgjengelig innhøstningsarealer.

Noen mener menn altid på utkikk etter noe som er lengre fram og høyere oppe...

Eva ved en - skal vi si - fruktkaktus. Synes det navnet fungerte godt jeg.

At jeg ikke kom på det selv. Selvsagt kan man lage slik kunst av en gammel skrivemaskin!

Eva har så lett for å komme i kontakt med mennesker. Denne kjekke karen er en av de ansvarlige for butikkinredningene for GAP kjeden i USA. Også han med barn som har en link til Borge.

Tre kjekke nye bekjentskaper i San Francisco. Datter og sønner av Ardis og Dennis.

Porten til San Francisco - Golden Gate. Vi kjørte inn til byen på formiddagen.

Og hjem igjen på kvelden.

San Francisco har mange kjentheter å by på. Alcatraz - fangeøya er en av dem...

... også denne gata som skal være den bratteste og mest svingete i verden...

... og China Town som er den største kinesikse bosettningen i USA

... og kabeltrikkene som traffikerer gater som er brattere enn de fleste takvinkler i Alta.

... for flott kafeliv hvor kaffekoppene var så store at vi måtte bruke redningsvest i fall noen ramlet uti dem.

... For sin nærhet mellom det store og det små. Her en liten kineser som fisker - sikkert for salg - like ved Golden Gate.

Lagre nå

... for byen som er så tett på..

... mellom finnansverden og det grønne...

Reisefølge oppsumerer: Napadalen og San Francisco er en ypperlig kombinasjon mellom å oppleve det tradisjonsbundne og sesongbetonte, til oppleve en storby med masse flott arkitektur, spennende gateliv, smeltedigel av folk og kulturer og alt det andre som ikke er nevnt.

Mor Tulla tar farvell med sin slektning i Napa. Takk til Ardis og Dennis for trivelig fellessakap og dyktig guiding gjennom flere dager!

Ojai, Santa Barbara, Hearst Castle og noen dansker på Solvang

Ojai, Santa Barbara, Hearst Castle og noen dansker på Solvang
Takket være fjern-slektningen Mark Troedson fikk vi noen gode råd om hvor kjøreturen kunne gå videre for å ikke bare oppleve tung trafikk og strøkne bo-strøk. Vi la turen gjennom bondeland, vingårdsland og fikk sett mye flott natur. I et veikryss i Santa Paula stod det mange folk oppstillet med kamera. Vi stoppet og fant fram kameraene vi og. Et dampende og fresende gammelt lokomotiv var attraksjonen. Nå finnes det bilder på Norske minnebrikker av det toget og.
Ojai er en trivelig liten by i en sving utenom allfarvei. Her spiste vi turens første pizza.
Santa Barbara har hatt besøk av oss. Jeg vet ikke om det var så mange som dro noen notis av det, men vi syntes nå det var trivelig å få avlegge en visitt. Svært mange storheter, som jeg ikke tar meg tid til å nevne navn på her, har hus i Santa Barbara. Vi for vår del var ikke i dette markede i dag. En kopp kaffe på Stearns Wharf gjorde godt.
På tur mot vårt hotell i San Luis Obispo besøkte vi Solvang. Dette er en by som er Dansk inspirert i arkitektur og handel. Sikkert mange Danske hjerter som bever når de kjører igjennom dette strøket.
Hearst Castle  - symbolet på den amerikanske frihet og galskap. Avis-storheten Hearst bestemte seg tidlig på 1900 tallet å bygge noe som ikke før var bygget på Amerikansk jord.  En etterligning av et  Europeisk middelalderslott, med all den overdådighet man kan tenke seg.

Denne karen stod og ventet på oss da vi ankomm Santa Barbara. Vi kjørte og parkerte ute på den lange molo-piren som ligger rett nedenfor byen.

Det digitale mediet har en tendens til å foregripe begivenheten, og til å ikke levne noe til fantasien.
Denne kafeen besøkte jeg allerede i høst, men da ved hjelp av Google Earth og Google Street View.
Kaffen var litt kald dengang, men nå - live - var den utmerket.

Kystslandskapet langs Hvy 1 i California er røft og vakkeret.

Solvang - Danskene er ikke kravstore når de skal erobre verden. Norge har tatt halve sydpolen og svalbard. Danmark tok en liten by i California, og kalte den Solvang.

Men vaffel det kan de steike. Hele seks i slengen!

Kak tust. Stor, størr, størst.

Hearst Castle - hadde som slagord: gjør dinne drømmer til virkelighet. William Randolp Hearst hadde en forskurdd ide, og han gjennomførte den. Han bygde et gigantisk ferieparadis for seg og sin familie høyt til fjells. Zoo, 100 melkekyr, frukt og grønnsaker inngikk i "Ranchen" Her er mor og Eva på tur opp mot hovedhuset.
Skådda lå lavt over terennget da vi kom opp til Hearst Castle.

Hageanlegg

Romersk bad

Og om tåka hang lavt rundt det gedigne utendørsbadet, så var det bare å trekke inn i det like storslåtte innendørsbadet og forsette og plaske.

14. mai. – Og plutselig møtte vi en Harstadværing i Los Angeles.

14. mai. – Og plutselig møtte vi en Harstadværing i Los Angeles.
Odd R Galschiodt reiste til USA i 1950. Her har han vært ingeniør og deltatt i å utvikle USA’s satellitt og måneprogram. Vi oppsøkte Odd og Lilleborg og drakk kaffe sammen med dem på formiddagen.
Eva sin store opplevelse var å plukke modne frukt rett fra trærne og nyte hærligheten. Apelsiner, ferskener med mere - nam-nam...
Deretter la vi turen innom krystall-katedralen, Chrystal Cathedral, i Garden Grove. Katedralen er et landemerke i det sørlige California, rommer 2 700 personer og er bygget av glass.
På kvelden var det treff av nær og fjern utvandrer slekt i Los Angeles området.
og om litt kommer bilder.

Påfølgende dag og dag: Omrdådet vest for LA, Santa Barbara og San Luis Obispo.
Napa- dalen. Den verdensberømte vindalen, og de med noen år på baken husker nok såpeserien Falcon Crest. Serien utspant seg nettop i Napa Walley - hvor vindråpene er dyrere enn regnet som faller i lofoten.
Mer om det om litt.

60 år etter utvandringen snakker Odd like godt norsk som de fleste Harstadværinger.

Fersken rett fra treet. Ikke å vente at jeg måtte stagge Eva fra å spise seg vond i magen. Det var ikke god norsk - men du vet man begynner å glemme litt etter så mange uker i utlandet..

På hylla til Odd og Lilleborg fant vi disse to skiferhellene. Det er Marte og Rut som har tegnet og skrevet på dem sommeren 1999.

En mann, en ide, mange bidragsytere. I Alta var det en gang et populært ordtak: Vi får til det vi vil..

 Omlag tipp-tipp oldefaren drukna i fiske for Borgvær. Nå kjøpes og selges de dyreste eiendommene i Sørlige California fra 12 etasje i dette bygget av etterkommere av samme fisker. Myron Jr. tok meg med og viste sin arbeidsplass.

Myron Jr. grillet og serverte selvfisket Red-fish fra Mexico gulfen. Da er det jo selvsagt ikke å forakte å få hjelp fra en garvet fiske-husmor som kan stille opp med 70 års koke-erfaring.

Mor baker, far leser. Nå nei du. ingen tid til lesing her. Den manuelle bloggen skal oppdateres. Her samles stoff til nye publikasjoner. Ingen tid til middagshvile til 84 åringen i år heller!

Stadig en ny avskjed. Morgenen 15. mai forlot vi LA og satte kursen vest og nordover.
Vi hadde hatt et topp opphold hos Doreen og Myron Jr. Galchutt. Takk for gjestfrihet og fellesskap!

13. mai – Karl og Eva får sine drømmer oppfylt: HOLLYWOOD

13. mai – Karl og Eva får sine drømmer oppfylt: HOLLYWOOD
Frokost med typisk Amerikansk blanding mellom søtt og salt. Eggerøre og søt eplekake i skjønn forening på fatet. Loff med rosiner og sjokolade innbakt – i brødristeren. Ja, ja de vet ikke bedre.
God var det i alle fall!
Denne formiddagen beveget vi oss en time nærmere sentrum av Los Angeles, og ved ankomst er vi en time unna Down Town. Vi har flyttet oss fra mor og far Galchutt til sønn Galchutt. Myron jr. og Doreen. Myron Jr. var i Alta og besøkte oss sommeren 2006 sammen med sin sønn. Fiskevenner i Alta hadde han med på døgn i Altaelva. Det ble nok et ettertrykkelig inntrykk. Så uformell, høylydt, og latterfull skal du lete lenge etter blant nordmenn for å finne. Må nok ha aner fra Hjellvoll han og.
Begge arbeider som meglere i eiendomsbransjen i California, og omgivelsene bærer preg av det..
Dagen har vært preget av mye latter, fleiping og forsøk på å fange opp norske ord og setninger.
Myron Jr. tok oss med forbi sentrum av LA opp til et høydedrag hvor det er etablert et stjerne observatorium. Her var det utsikt ut over hele byen. Da vi kom ut derfra viste det seg at Daniel Lund hadde parkert like ved inngangen.

Returen gikk gjennom Hollywoon Aveny –hvor hvertskapet ba oss å holde kameraene rede for her kunne det dukke opp forskrudde skuespillere. Så vidt jeg kunne se – så var det bare vi som var kjente der.
Dagen ble avsluttet med et nydelig fiskemåltid i ”fjæra” langs stillehavskysten. Mor og fra spiste kveite fra Alaska. Eva og Jeg forsøkte Mahi Mahai. Begge deler var godt.

Den store debatten i La akkurat nå er om landemerket for Hollywood skal rives og hele fjellskråningen nedbygges av luksusvillaer.  Man tuller ikke med slikt!

  LA down-town

Tror du ikke pastor - Daniel -hadde parkert like ved Hollywood. Cooper er vist en meget atraktiv bil her. I enkelte strøk var den å se på hvert gatehjørne.

Tror du ikke Eva fikk lokka svigermora ut i stampen enda en gang.

Ka skulle vi ha gjort uten ho Garmine?

Hva skulle vi ha gjort uten ho Garmine – på 8 felts vei?
Først vil vi takke Laura og Martin for flott vertskap og fellesskap i Arizona!
(First of all do we want to thank Laura and Martin for very good treatment and hospitality while we stayed with them in Arizona – Thanks a lot!)
Etter en god frokost i Williams i går morges satte vi kursen mot vest. Lange ørkensletter med små klynger av hus og noen gårder langs veien. Etter et par timers kjøring kom vi til Kingman, der dreide vi litt nordover og kom til det verdenskjente dam-anlegget Hoover dam. Vi tok oss ikke tid til å ta omvisningsrunden her, men stoppet og tok noen bilder. Da veien passerer på øvresiden og over demningen fikk vi ikke ordentlig sett dimensjonen og høyden på demningen. Like imponerende som demningen er den nye bruen de er i ferd med å bygge over juvet som dammen er byget i.
Da vi hadde krysset demningen kom vi inn i Nevada. To veier ligger foran deg og en må du gå… sier en gammel sang. Vi valgte spillebulene i Las Vegas. En kort stopp her på kafé, før vi hastet videre i retning mot Los Angeles.
Hva skulle vi ha gjort uten ho Garmine?  Vi har en Garmin GPS i bilen. Far sier at det er jo like enkelt å finne fram i millionbyer med henne om bord, som det er å finne fram i Eggumsgården.
Vi kjørte i blind tillit til at GPS’en tok oss til rette adresse i storbyen – og da det var 40 meter igjen sa en trivelig østlendingsdame: du har nådd målet!
Her ble vi hjertelig og godt ønsket velkommen av Ex. Hjellvollingen – i 4 generasjon Myron Galchutt og hans kone fra Panama, Ceci. Stoooore hus, flotte hager – nesten som i hjemlandet! Mat som på julaften og trivelig fellesskap.
Mor nileste en gammel minnebok fra rundt 1890. Her var det hilsninger på både norsk og engelsk om en annen. Også en hilsen fra hennes fars onkel Hans Galsjødt (Galchutt).
Comming up: Orange County – Los Angeles
Bilder kommer!

 Hoover Dam. Veien går over demningen, og på andre side ligger staten Nevada.

Ei svær ny bru som bygges over det store juvet nedenfor demningen. Hadde det vært til havs - så hadde det vært god klaring mellom mastertoppen og bura.

Eva og hennes svigerfar er svak for alt som har med gambling og kjendis-stafasje.
Men de skulle ha holdt seg unna han SAM. Her gikk det mye lommepenger med. Skilt industrien lever gode dager i Las Vegas.

 I Las Vegas har de kopiert det meste som kan kopieres. Frihetsstatuen, eifeltårnet, pyramidene og andre byggverk.

Her er vi framme i Murriatta - et lite stykke utenfor Las Vegas. Myron sr. og Ceci hadde ventet på oss som om det var julaften. Myron er "ekte" Lofotværing. Dvs det er flere generasjoner siden hans folk har bodd der - tilbake til 1880 tallet, men forfedrene har giftet seg mellom utvadra Lofotværingblod.

 Noen pensjonister har det de trenger og vel så det - også her.

Mor leser minnebøker som er skrevet på norsk - fra rundt 1890.